– Dette er en historisk dag i domstol-Norge, vi reduserer antall rettskretser fra 60 til 23, men beholder alle dagens rettssteder. Målet er å styrke domstoltilbudet i hele landet, samtidig som domstolen fortsatt skal være lokalisert der den er i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Større rettskretser betyr større fagmiljøer, med mulighet for økt bruk av rettsmekling og moderat spesialisering. Rettsmekling, som går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved hjelp av en mekler, er en raskere, mer effektiv og billigere måte å løse konflikter på. Moderat spesialisering innebærer at dommerne har litt flere av enkelte sakstyper enn andre, og på den måten spesialiserer seg innenfor utvalgte fagområder. Slike muligheter kan virke positivt inn på rekrutteringen av dommere til domstolene, som enkelte steder har vært en utfordring.
Reformen er en viktig oppfølging av Særdomstolsutvalgets anbefaling om å samle barnesakene i noen utvalgte tingretter av en viss størrelse, for å oppnå et sterkt nok fagmiljø. Barnesaker utgjør en stor andel av sakene i mange domstoler.
I den nye domstolstrukturen vil alle tingretter være av en slik størrelse at de kan behandle barnesaker i tråd med hensynene bak anbefalingen fra Særdomstolsutvalget. Samtidig vil reiseveien til domstolen for de involverte være den samme som i dag, og hvert enkelt rettssted beholder sitt saksgrunnlag på dette feltet. Reformen legger til rette for økt aktivitet og raskere saksbehandlingstid, fordi ressurser nå vil kunne utnyttes på tvers av rettsstedene i en rettskrets. Sakene skal som hovedregel behandles lokalt, der de geografisk hører hjemme, men det er ikke til hinder for at saker kan overføres fra ett rettssted med mange saker og lang saksbehandlingstid, til et annet rettssted i samme rettskrets med få saker og kort saksbehandlingstid, dersom partene ønsker det. 
– Større rettskretser sikrer større fagmiljøer og bedre behandling av barnesaker. Dette er godt nytt for både brukerne og domstolene, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Strukturreformen danner grunnlag for at domstolene kan levere bedre og mer effektive tjenester. Dermed er den en viktig modernisering av domstolene, sammen med utvidelsen av prosjektet Digitale domstoler, som har som mål å digitalisere arbeidsmåtene i domstolene, og slik forenkle og forbedre rettsprosessen.